Opphopning av levekårsutfordringer i områder i og rundt store byer er en utfordring i en rekke land i Europa. Også i Norge ser vi tendenser til en slik utvikling, selv om bildet ikke er entydig.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal beskrive situasjonen her i landet, drøfte mulige årsaker og faresignaler og foreslå tiltak.

Utvalget skal kartlegge omfanget av geografisk konsentrasjon av levekårsutfordringer i og rundt de større byene i Norge. Sentrale levekårsutfordringer kan for eksempel være dårlig bomiljø, trangboddhet, arbeidsledighet, barnefattigdom, ungdomskriminalitet, frafall fra utdanning, dårlig helse og rusmiddelproblematikk.

Utvalget skal se på hvordan fordelingen av slike levekårsutfordringer sammenfaller med bosettingsmønsteret til innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Videre skal utvalget beskrive eventuelle tendenser til etnisk og sosioøkonomisk segregering ved barnehager og grunn- og videregående skoler. Utredningen skal også belyse såkalte «nabolagseffekter», det vil si hvordan bosted og nabolag kan fremme eller hemme barn og unges utvikling og muligheter i livet.

Utvalget skal redegjøre for og vurdere politikken og virkemidlene på området, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. På bakgrunn av dette skal utvalget foreslå endringer i eksisterende virkemidler og strategier og foreslå nye tiltak. Forslagene skal kunne bidra til å bevare åpne og inkluderende byer i et langsiktig perspektiv og fremme trygge og gode boforhold, gode oppvekstvilkår, gode levekår og gode forutsetninger for integrering.

Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2020.

Utvalget fra venstre: Kristin Aarland, Endre Sandvik, Annett Arntzen, Frank J. Jenssen (utvalgsleder), Raymond M. Kristiansen, Ingar Brattbakk, Anne Sofie Skare, Guro Ødegård, Anne-Marit Presterud, John Roger Lund, Sahra Jaber, Moses Deyegbe Kuvoame og Parminder Kaur Bisal.